Dette er et bilde som for meg sier hvordan mange av oss har det. Personelig er det ofte slik at jeg blir lei og nærmest gal av hverdagens stress og mas. Av og til føles det ut som om alt bare går rett i mot deg, og hvis man itillegg ofte lar seg overkjøre av andre når det til et punkt der man bare må få det ut. Jeg for slike følelser ut igjennom tegninger. Dette bildet skriker ut frustrasjon. Det er ei som bare er blitt overkjørt og såret uten at så veldig mange har lagt mere til det. Et dyrisk skrik som skriker ut det som ligger og gnager på innsiden. Det er et punkt i alle oss mennesker der det sier stopp.
hvis man ser på teknikken så er det brukt en ganske så bløt blyant for å trekke fram røffheten i bildet. Hendene er proposjonelig feil, men likevel gir det en mer andspent og desperat utrykk ved hendene slik at hele bildet får fram budskapet sitt. Slik kan man leke seg med proposjonene:) Kjekt;)
